Arne Lorang Johansen, født 2. april 1916 i Fredrikstad
og døde 17. mars 2003 samme sted.
Han ble gift med
Han ble gift med
Først noen ord om Arne. Han var bestandig snill og grei. Han var godt likt av alle. Han var råsterk og sprek og kunne i sin tid ha gjort det bra innen flere idrettsgrener.
På Lahelle ved Glemmen Handels ene ende vegg lå det en stor stein.. Den lå der som et hån mot de som følte seg sterkere enn andre. Steinen var rund i kantene, slik at den var vanskelig å få grep på. Det var mange som forsøkte å jordløfte steinen, men ingen greide det. Så ville de ha Arne til å løfte på steinen, men han synes det var noe tull og mente at den lå bra der den lå. De ga seg ikke, så en kveld han kom forbi, ble han nødet igjen og ble til slutt lei av alt maset. Han sugde tak i steinen og løftet den opp i armene og bar den over på den andre siden av veien og la den pent fra seg i diket, hvor den ble liggende i mange år. Det var godt at Arne var en fredelig fyr som ikke kranglet og sloss. Når Arne en sjelden gang var på dans, var det som regel en og annen som ville egle seg inn på ham. Da fikk Arne roet ned fyren og inviterte ham deretter til et enkelt lite måltid på benken. Her fikk han utlevert en fyrstikk, så åpnet Arne en boks med brisling i olje eller tomat, som de så delte broderlig mellom seg. Etter det hersket det bare fred og fordragelighet og Arne hadde fått seg en ny kamerat. Arne mente at veien til fred går gjennom magen.
Så noen ord om Åse. Hun var skoleflink og hadde en drøm om å få gå videre på Middelskolen etter folkeskolen og deretter få seg en utdannelse. Hun ble imidlertid stoppet av trettiåras elendige økonomi og måtte gå ut i arbeidslivet.
Åse er regnet som en av veteranene i Glemmen og Fredrikstad Arbeiderparti. I 1952 var hun med og starte Arbeiderkvinnelaget i Glemmen. Hun satt flere år i kommunestyret og skolestyret i Fredrikstad. Åse var med fra første stund da Østfold Arbeiderkvinnelag hadde planer om å få i stand et feriested for slitte husmødre i Østfold. Hun forteller at hun var sammen med sin mor og så på flere steder. Til slutt fant de en stor gård nede ved vannet ved Svinesund. Huset var en gammel herskapsbolig, som var bygd av en norskamerikaner og hadde stått tomt i flere år. Arbeiderkvinnelagene i Østfold hadde ved innsamlinger og basarer klart og skrape sammen 100.000 kroner. Videre fikk de 50.000 kroner fra et fond som bar Oscar Torps navn.
De kjøpte eiendommen i 1962 og kalte den Oscar Torpheimen. Åse forteller at de hadde dugnad, før de åpnet på våren. De hadde med matpakke og kosta reisa selv. Ellers jobba de gratis hele sommeren den første tida, først senere ble det godtgjøring. De hadde på forhånd sendt ut spørreskjemaer og tok inn de som trengte det mest. De hadde plass til 18 personer hver uke, som kom fra hele Østfold. Senere ble stedet utvidet med flere boenheter og ble mye benyttet til kursvirksomhet og utleie til private selskaper. Åse var bestyrer for Oscar Torpheimen i 20 år, til hun måtte gi seg i 1982 på grunn av sykdom.
